Kongedømmet Italia

Skrevet av Åge Asklund. Lesetid: 5 minutter.

Visste du at kongedømmet Italia ble grunnlagt i Torino? Det skjedde 17.mars 1861, og i denne artikkelen får du innblikk i litt av historien til byen. 

Les også; Hva gjør Torino til en by det er verdt å besøke?. 

Torino og byens historiske utvikling

Torino er for mange en glemt perle i Nord-Italia der byen ligger omkranset av Alpene mot vest og nord. I sør ligger Monferrato-åsene. Gjennom byen går det tre store elver. Po og sideelvene Dora Ripara og Stura di Lanzo.

Torino ligger på en vid og fruktbar slette nær foten av den vestligste utløper av Alpene. Byens areal er på 130,2 km² og den ligger 240 meter over havet.

Torino er regionhovedstad og administrasjonssentrum i Piemonte og Italias fjerde største by med om lag 900.000 innbyggere.

Byens innbyggere kaller seg selv torinesi, og byen heter faktisk Turin på piemontesisk. Det heter den også på fransk, tysk og engelsk.

Torino er også et katolsk erkebispesete. Kirkemaleriet det såkalte likkledet, oppbevares i den katolske domkirken. Byen er fortsatt et viktig industrisentrum, med blant annet bilfabrikanten Fiat (Fabbrica Italiana Automobili Torino).

Torino er den faste sjokoladens fødeby, og tre universiteter hører hjemme i byen. Det eldste er fra 1405.

Tidlig historie

Navnet Torino kommer fra Tau. Det er et keltisk ord som betyr fjell. Det italienske navnet Torino betyr tilfeldigvis liten okse.

Det reflekteres i byvåpenets avbildning av en gullokse. Torino var opprinnelig de keltiske taurinernes hovedby, og ble bosatt av dem i førromersk tid.

I år 27 f.Kr ble Torino romersk militærfeste (Castra Taurinorum), og kort tid etter koloni (Augusta Taurinorum under Augustus. Torinos innbyggere ble da gitt romersk borgerskap.

Byen ble delvis ødelagt i firekeiseråret 69 e.Kr. Under en brann som brøt ut da styrkene til keiserne Othos og Vitellius' braket sammen.

Tidlig i middelalderen på 500-tallet, ble Torino et langobardisk hertugdømme. Dette ble senere omgjort til et frankisk markgrevskap i 773 da Karl den stores tropper erobret Torino.

Senere både på 1100- og 1200-tallet var Torino en frittstående bystat.

Et viktig og varig skille i byens historie skjedde i 1280. Da la huset Savoia området under seg.

Med unntak av kortvarige avbrudd beholdt de det i hundrevis av år. I perioden 1536 til 1562 regjerte franskmennene over byen, før Emanuele Filiberto med tilnavnet «Duca Testa di Ferro» som betyr hertugen med jernhodet, kunne gjeninnlemme det i savoiernes rike.

Byen ble hovedstad for huset Savoias besittelser i 1563, da hertugene flyttet dit fra sin gamle hovedstad i Chambéry. Samtidig ble det berømte likkledet bragt fra Chambéry til Torino.

Torino var svært omstridt under krigene mellom Habsburg og Frankrike på 1500 til 1700-tallet. Under den spanske arvefølgekrigen beleiret franskmennene byen i 117 dager i 1706 uten å innta den. Under fredsslutningen i Utrecht ble kongedømmet Sardinia tillagt Savoia, og Torino ble fra 1720 hovedstaden i kongeriket Sardinia.

Samtidig begynte større byggearbeider, og mye av byfornyelsen ble igangsatt under den sicilianske arkitekten Filippo Juvarra. Torino var en by med omkring 90 000 innbyggere på den tiden.

Da Napoleon Bonaparte okkuperte Piemonte, ble Torino administrasjonsby for det franske departementet Pô mellom 1802 og 1814.

Litt senere da Frejustunnelen under Alpene var ferdigstilt, ble Torino et viktig europeisk trafikknutepunkt med et innbyggertall på rundt 250 000.

Risorgimento, Italias samling og industrialiseringen

Torino var sentrum for Risorgimento-bevegelsen som arbeidet for å samle Italia. Dette målet ble nådd i 1861 og Torino ble nasjonens første hovedstad under Vittorio Emanuele II av Italia.

Hovedstaden ble deretter først flyttet til Firenze i 1865, og senere til Roma i 1870 Roma. I forbindelsen med flyttingen av hovedstad var det opptøyer i Torino og mange mennesker ble drept.

Med flyttingen av hovedstad forsvant både politikerne, byråkratene og de kongelige fra byen. Dermed mistet Torino sin politiske innflytelse på nasjonalt nivå.

Imidlertid hindret ikke redusert politisk innflytelse at byen fortsatte å vokse. Industrialiseringen av byen skjøt kraftig fart, og mot slutten av 1800-tallet ble Torino en svært viktig industriby. Det forble den gjennom hele 1900-tallet.

Agnelli-familien grunnla bilfabrikken FIAT i 1899, med en svært dominerende rolle i byen. I perioder fungerte verdens største bilfabrikk Lingotto som arbeidsgiver for store deler av befolkningen. I 1911 da Verdensutstillingen ble holdt i Torino, bodde det 430 000 innbyggere der.

Etter første verdenskrig opplevde byen arbeidskonflikter, og de første streikene fant sted i 1920. Samme år ble også Lingotto-fabrikken okkupert. Både før og under andre verdenskrig ble industrien i Torino omgjort til krigsproduksjon.

Alliert bombing la mye av industriområdene i byen i grus i 1942. I 1943 gjorde arbeiderne opprør. Da Mussolini ble gjeninnsatt av tyskerne i september 1943 trakk partisanene (partigiani) opp i fjellene.

Den 18. april 1945 ble Torino paralyserte av en streik, og den 26. april startet partisanene med å ta kontroll over byen. Den var dermed under partisanenes kontroll de de allierte ankom 3. mai.

Tiden etter 1945

I tiden etter krigen reiste mange sør-italienere og sicilianere til Torino for å finne arbeid og bedre levekårene. Dette var hovedsaklig i bilindustrien.

Togene som fraktet folk fra Sør-Italia og nordover ble kalt «il treno della speranza», håpets tog. Nettopp fordi de var fylt av fattigfolk som dro i håp om arbeid og velstand. Dette var storhetstiden for de første italienske økonomibilene Fiat 500 og 600.

I Torino ble bydelene Falchera og Valette bygget for å huse innflytterne. Befolkningsveksten var i perioder eksplosiv, særlig på 1950- og 1960-tallet.

I 1960 hadde Torino rundt en million innbyggere. Slutten av sekstitallet var en politisk urolig tid, og i 1969 kom det til blodige arbeideroppstander i Torino. Dette førte senere til opprettelsen av terrororganisasjonen De røde brigader.

Befolkningstoppen ble nådd i 1975 med 1,5 millioner. I 1980-årene ble byen rammet av sin første industrielle krise, og befolkningen begynte å synke.

Mot slutten av 1900-tallet forsvant mange av arbeidsplassene i bilindustrien, og i dag er det bare en liten del av bilproduksjonen i Italia som faktisk foregår i Torino.

Etter år 2000 har det vært satset mye på forskning og teknologi, og tradisjonell industrivirksomhet spiller en mindre viktig rolle i dag sammenlignet med på 1900-tallet. Innbyggertallet i selve Torino synker fremdeles innenfor bygrensene. Imidlertid er det nå en liten vekst om man ser det bymessige området inklusive forsteder under ett.

I 2006 ble vinter-OL arrangert i Torino.

Close

50% fullført

Motta nyheter fra eventyrlige Piemonte

Skriv deg på e-postlista og motta nyheter fra Piemonte. Dine data blir lagret på sikre servere. Vi sender e-post 2-4 ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.