Società Canottieri Caprera

Skrevet av Roger Hol. Lesetid: 3 min. 

Vel, det fins bedre restauranter i Torino.

Likevel, i respekt for stemning, kvalitet og pris har denne på kort tid blitt en av mine klare favoritter.

Historien startet en kveld i midten av mars hvor mine venner Enrico, hans kjæreste Sabrina, Leo og flere andre venner satt på ett av våre faste steder for aperitivo. 

For at du skal forstå hva jeg nå skal fortelle deg, må jeg bare skynde meg å si at Torino er en by med svært gode spisesteder nesten på hvert eneste hjørne.

I denne gastronomiens by blir jeg stadig overrasket over både hvor smakfullt og rimelig det kan være. Selv på nesten helt vanlig cafeèr og ikke spesielt fancy steder finner jeg lunch og middag som overgår restauranter i Roma, Firenze og andre turistifiserte italienske byer.

Gjennom år og mange reiser rundt om i Italia har jeg ofte blitt skuffet i disse byene og noen ganger følt meg direkte robbet for den middelmådige maten til overpriser. 

Poenget mitt er at mens du i andre italienske byer finner mange gode restauranter, fins det her i Torino et mye større antall velsmakende og gode steder, i forhold til den totale mengden av etablissementer. 

Vel, nå var det ikke det denne historien skulle handle om, så la oss hoppe tilbake til vår aperitivo.

Jeg fortalte ivrig til vennene mine at jeg hadde oppdaget en nytt sted her i Torino hvor de serverte god vin og god mat til "gi-bort-priser" og mente at de blant annet hadde en av de bedre Vitello Tonnato jeg hadde smakt. Og det til latterlig lave priser. 

Det gikk noen sekunder før Leo fortalte at han skulle ta oss med til et sted hvor de hadde en Vitello Tonnato som var: "più buono della pianeta", som han sa. 

Om du ikke hva ordene betyr mente han restauranten vi burde bli med til, hadde en variant som er den aller beste i hele verden. 

Leo foreslo for Enrico og meg lunch der fredag uken etter klokken 13:00. Siden vi liker både god mat og vin var vi ikke sene å be. 

Da jeg kom 10 minutter, typisk "italia-for-sent", var vinen allerede på bordet. 

Selv om kalenderen kun viste 31.mars var det over 20 grader og Leo hadde bestilt bord til oss på terrassen ute. 

Restauranten ligger nydelig til på østsiden av elven Po, omtrent i sentrum av Torino. Stedet har sin opprinnelse fra 1880-tallet.

Den er også klubbhuset til en roklubb, de har tennisbane og svømmebasseng også og heter Società Canottieri Caprera Torino

Leo er ivrig bridgespiller. Han både trener der og arrangerer turneringer i bridge på Caprera. Flere av hans venner er i verdenstoppen innen bridge. 

Ikke noe å si på stemingen. 

Litt mysing mot sola.

Brødet kom på bordet, bokstavelig talt. Det er helt vanlig i Italia å bryte brødet og legge det utover. 

Rett og slett fantastiske gode asparges. Lettsaltet og med olje på. Hva mer trengs? 

Vitello Tonnato. En original oppskrift fra 1883. Den smakte meget godt!

Du må love meg å gjøre deg selv tjenesten å dra å spise på denne restauranten når du er i Torino. Du vil ikke angre, og er du glad i vin, blir du heller ikke skuffet. 

Som min venn fra Tromsø som bor i Milano, Kristian Bjørnsen sier; livet er for kort til å ikke bestille dessert. 

Underveis i lunchen bestilte vi mer vin og det ble også kaffe på slutten.

I det hele tatt, en lunch som ikke går i glemmeboken med det første. Vi fikk nok litt rabatt, men prisen på 30 euro per hode inkludert en likør og kaffe ved baren før vi gikk, er ikke noe å si på. 

Artikkelen fortsetter med flere bilder nedenfor. 

Om vi kan kalle det for en tradisjon bare etter to ganger er jeg usikker på. Men Leo har tatt på seg jobben å gi oss flere gastronomiske opplevelser på dette stedet. 

 

28.april tråkket vi derfor tilbake for å spise Fritto di calamari. 

Selv om det var sent i april var det for kjølig å sitte ut, og vi hadde vann og god hvitvin fra Piemonte. Les mer om de piemontesiske druene her. 

Tror nok Leo var litt fornøyd for at vi nå skulle få smake noe som kanskje var ennå bedre enn Vitello Tonnato. 

Enrico hadde akkurat fortalt en morsom historie, men jeg tror det var skrøn fordi han så litt lur ut. 

Til forrett hadde vi bestilt grillede grønnsaker. Kun med olje på og litt salt. Du kan nesten ikke få noe bedre. Vel og merke når det er gode råvarer av både grønnsaker og olje. 

 

Jeg begynte å kryste sitron på, men ifølge Leo og Enrico mente de at jeg ødela smaken. De sa det ikke, men jeg forsto det på blikkene deres. Så jeg stoppet. 

Når jeg smakte det jeg ikke hadde hatt sitron på, forsto jeg blikkene. Det smakte rett og slett helt fantastisk. Myke og ferske.  De behøvde absolutt ikke å drukne sine sorger i sitron. 

Og til dessert, en god kake av epler med is. Som seg hør og bør ble det også påfølgende kaffe ved bordet, før vi betalte og tok den siste kaffen og likør i baren. Som sist rundet de også denne gangen av til 30 euro per hode. Ikke noe å si på nok en gastronomisk opplevelse. 

Neste besøk blir 26.mai kl. 13:00. Om du skulle være i Torino da, er du hjertelig velkommen. Du blir ikke å angre. Det kan jeg love deg. 

Close

50% fullført

Motta nyheter fra eventyrlige Piemonte

Skriv deg på e-postlista og motta nyheter fra Piemonte. Dine data blir lagret på sikre servere. Vi sender e-post 2-4 ganger i måneden. Du kan melde deg av når som helst.